Atomkraft

I Norge er det forbausende lite diskusjon om bruk av atomkraft. Det ser ut til at Bellona, med sitt sterke anti-atomkraft engasjement, har fått dominere debatten.

Sammen med vannkraft, vindkraft, bølgekraft og solkraft, er atomkraft et alternativ uten utslipp av klimagasser. Alle kraftverktyper har egenskaper som gjør dem velegnet til visse formål, og mindre velegnet til andre. Atomkraft kan brukes der de andre kraftverktypene er lite egnet. Vannkraft krever vannressurser, vindkraft og bølgekraft leverer bare hvis det er vind og bølger. Solkraft leverer ikke om natten. Atomkraftverk kan plasseres hvor som helst og levere strøm til eksisterende strømfordelingsnett. De er derfor godt egnet til å erstatte store forurensende kullkraftverk.

Men det er selvsagt knyttet ulemper til atomkraft. Slike ulemper er faren for ulykker som medfører radioaktive utslipp, spredning av radioaktive stoffer som kan brukes i våpenproduksjon, samt problematikken rundt langsiktig lagring av radioaktive avfallsstoffer. Dette er reelle utfordringer som må tas på alvår, men når det gjelder faren for atomulykker, er dette kanskje noe overdrevet. Atomulykker er dramatiske hendelser som får stor oppmerksomhet, i motsetning til skader som forårsakes av for eksempel kullkraftverk. Kullkraft gir skader jevnt og trutt i form av lungesykdommer etc. og vekker derfor ikke stor oppmerksomhet. I en artikkel Forbes [L35] rangeres ulike energiformer etter hvor mange dødsfall de forårsaker per produsert kilowattime. Kullkraftverk kommer dårligst ut med 100000 dødsfall per trillion produsert kilowattime. Det tlsvarende tallet for atomkraftverk er 90, og her er både Tsjernobyl- og Fukushima-ulykken tatt hensyn til.

Små modulære Reaktorer

Atomkraftteknologien er både en moden teknologi (10% av strømproduksjonen i verden leveres av atomkraft [L6]), og en teknologi i stadig utvikling. IPCC har et avsnitt om atomkraft i rapporten AR5 Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change ([L7]), kapittel 7.4.3. Her beskrives de store eksisterende kraftverkene som blant annet finnes i USA, Frankrike, Japan og Russland. Dette er såkalte III-generasjons kraftverk som typisk leverer 1000 MWe pr. anlegg. Det er nå økende interesse for nyere teknologi, såkalte IV-generasjons kraftverk. AR5-rapporten beskriver en gruppe slike kraftverktyper som de kaller "Small Modular Reactors" (SRM). Dette er kraftverk som leverer mindre enn 300 MWe, og som kan produseres på en mer effektiv måte ved bruk av moduler.

Saltsmelte-reaktorer

Saltsmelte-reaktorer ("Molten Salt Reactors - MSR) utgjør en slik IV-generasjons kraftverktype. Dette en videreutvikling av en teknologi som først ble prøvd ut i 1946 av USA. Nå er det stor interesse for denne teknologien. I følgende artikkel: "How Molten Salt Reactors Might Spell a Nuclear Energy Revolution" ([L8]) gis en veldig positiv omtale av denne teknologien: Den gir øket sikkerhet i forhold til tradisjonell III-generasjons teknologi. Et viktig poeng her er at MSR-anlegg opererer under normalt trykk, mens tradisjonelle anlegg opererer under svært høyt trykk med risiko for lekkasje av radioaktiv damp ut i atmosfæren. Det radioaktive materialet i et MSR-anlegg er en saltoppløsning med temperatur ca. 700 grader celsius. Denne vil stivne straks den lekker ut i omgivelsene. Videre vil en overopphetning av et slikt anlegg resultere i at en bunnpropp smelter og at det radioaktive materialet renner ned i tanker der fisjons-aktiviteten, og dermed temperaturen, dempes vesentlig.

Det er delte meninger om denne teknologien. Se for eksempel [L9]. Denne nettsiden er et typisk eksempel på hvordan steile motstridende fronter oppstår på mange saksområder. For en som ikke er ekspert på området er det vanskelig å forholde seg til alle argumentene som fyres løs. Men en god ledetråd kan være å feste liten tillit til innlegg preget av personangrep og få nyanser. Utvilsomt må det mer forskning og utvikling til før MSR-anlegg kan utplasseres i stor skala. Men det er dumt å avskrive atomkraft. Verden har gjort seg avhengig av tilgang på mye energi, og bruk av atomkraft er en av flere muligheter vi har for å slippe unna vår avhengighet av kull, olje og gass.

NuScale's reaktor

En annen reaktortype som er under utvikling i USA (NuScale [L61]) virker også veldig lovende. Dette er en såkalt lettvannsreaktor som bygger på samme type teknologi som de tradisjonelle III-generasjons kraftverk i USA. Men i motsetning til slike III-generasjons kraftverk, som krever enorme investeringer og bygges som enkeltstående prosjekter over en lang anleggsperiode, kan NuScales reaktor bygges ved hjelp av moduler over en kortere anleggsperiode (2-3 år). I USA må nye atomkraftverk godkjennes av amerikanske føderale myndigheter (NRC [L62]), og dette er en omfattende og tidkrevende prosess. NuScale sendte i 2017 en søknad på 12000 (!) sider til NCR med detaljert beskrivelse av reaktortypen. NCR godkjente sikkerhetsopplegget for reaktortypen i september 2020 (se [L63] og [L64]), og det første kraftverket er planlagt ferdig i 2029. Det finnes mange fordeler med denne reaktortypen i forhold til eksisterende III-generasjons anlegg. Sikkerheten er bedre blant annet ved at reaktoren kan stenges ned uten tilgang på strøm. Livsløpskostnadene (LCOE) er beregnet til 65$/MWt, noe som er konkuransedyktig i forhold til andre teknologier (se Energisektoren).

sist oppdatert: 2021-05-12